Kjennetegn
Vingespenn omkring 62–140 mm; hunnen er størst, og sørlige dyr er større enn nordlige. Hannen er gul med fire svarte tigerstriper på hver framvinge, en svart ytterkant med en rad gule flekker og svarte årer. Bakvingen har en svart ytre sone med gule kantflekker og små røde og blå flekker ved innerkanten. Hunnen finnes i en gul form, som hannen men med blått på bakvingen, og en mørk, nesten svart form. Et brutt gult bånd langs framvingeundersidens kant skiller den fra nære slektninger.
Lignende arter
Papilio canadensis ligner svært mye. Den mørke hunnen kan forveksles med Battus philenor, Papilio troilus eller hunnen av Papilio polyxenes; Papilio troilus er grønnere og har to rader oransje flekker på bakvingens underside.
Biologi
Larvene lever på mange trær, særlig tulipantre (Liriodendron tulipifera), Magnolia virginiana og romhegg (Prunus serotina), men også ask (Fraxinus). Unge larver er brune med en hvit salflekk og ligner fugleskitt; senere er de grønne med tykt bryst og to store falske øyeflekker. Puppen overvintrer. Det er en eller to generasjoner i nord og opptil tre i sør.
