Kjennetegn
Vingspenn 45–58 mm. Hannens oversiden er gulrød med svarte flekker og duftfjær på vingribbene; hunnen varierer fra gulrød med små svarte flekker til mørkt gulbrun med grønnspraglende svart pudring nærmest vingroten. Bakvingens underside er på den indre delen olivgrønn med 12–14 sølvflekker, hvorav de større er ovalt utstrakte i vingribbenes lengderetning. Lenger utover er bakvingen gulbrun og uten brune øyeflekker – noe som skiller arten fra skogs- og niobeperlemorvinge. Utkanten har små sølvflekker innenfor grønne kantmåner.
Lignende arter
Skiller seg fra adippeperlemorvinge og niobeperlemorvinge ved at den ytre delen av bakvingen på undersiden mangler brune øyeflekker. Ellers finnes det ingen forvekslingsarter beskrevet i de undersøkte kildene.
Utbredelse
Jevnt fordelt over hele Sverige fra Skåne til det sørlige Lappland; også funnet i nabolandene i alle fylker. I Norge funnet langs hele kysten frem til Troms. Verdensspredningen omfatter hele Europa, unntatt de isolerte øyene og strekningen fra Atlasfjellene i Nord-Afrika til Kazakstan, Tian Shan, Altaj og Japan.
Biologi
Vertsplanter er flere violart: buskviol, kærviol, sandviol, strandviol, stemorsblomst og ängsviol. Hunnen legger eggene spredt ut, ett og ett eller noen sammen, på større planter der disse vokser soleksponert. Den nyklekkede larven føder bare eggskallet før den overvintrer blant jordens løvrester; den blir igjen aktiv i midten av april og er fullvoksen i den første halvdelen av juni. Puppestadiet foregår i skjul, helt nær markoverflaten, helst på steiner og stubber; puppstadiet varer 2–3 uker. Begge kjønnene er aktive blomsterbesøkere med forkjærlighet for klint, vädd og tistel. I dyrkingslandskapet har arten blitt kraftig redusert på grunn av gjødsling.