Artsguide · Sverige
Hvitvinger · Sverige

Vandrehvitvinge

Pontia edusa

Vandrehvitvinge er en migrerende art som i dag med sikkerhet er fast bosatt på Gotland, på de åpne blekeområdene ved Mästermyr og i Stånga grustag. Den er sterkt truet av tilbakevoksning og utnyttelse.

Status i dette landetTruet i SverigeEN (Sterkt truet)
Vandrehvitvinge

Flygetid

Arten kan utvikle tre generasjoner: den første flyr i mai–juni, og de øvrige i juli–september.

Leveområde

Tørre og varme områder, ofte påvirket av mennesker: forstyrpte mark, gjøret tak og de åpne, ørkete bekkefeltene på Mästermyr på Gotland.

Kjennetegn

Vingspenn 33–48 mm (vingebredde). Vingenes oversiden er hvit; forvingene har en bred, svart flekk, brutt opp av hvite partier, ved spissen, og en svart, firkantet diskflekk. Hunnen har dessuten en svart flekk ved bakkanten og svarte flekker i rekke langs utkanten på bakvingene. Undersidene er hvite med hovedsakelig grønne flekker, først og fremst på bakvingene.

Lignende arter

Arten kan muligens forveksles med hunnen av Aurorasommerfugl.

Utbredelse

Vandrehvitvinge er en vandrende art som i løpet av 1900-tallet er registrert i en rekke svenske landskap; invasjonene kommer fra Sørøst-Europa. I 1970 og 1972, og også i 2000, kom store invasjoner fra øst som nådde helt opp til Lappland. I dag er arten bare sikkert fastboende på Gotland, med bestander på Mästermyrs kalkrike, lyse flater og i Stånga grustak. Verdensutbredelsen dekker en stor del av den palearktiske regionen.

Biologi

Larvene utvikler seg fra slutten av juni og gjennom hele sommeren. Som vertsplaner er ulike kryssblomster nevnt; på Gotland er bare gulreseda blitt registrert. Arten overvintrer som puppe. Følingen besøker ulike blomster, inkludert tistler og timian. Arten trenger tørre og varme jord, ofte på steder som er påvirket av mennesker.