Kjennetegn
Vingespennet er 21–33 mm. Hannen har overside som er blåskimrende med et veldig smalt svart område. Hunnen viser seg med både brune og blå former; på nordlig område dominerer hunner med blå overside og gule kantbånd. Undersiden er askgrå hos hannen og lys gråbrun hos hunnen, med glinsende blågrønne fjell i rotfeltet. Et av de beste kjennetegnene er 1–3 prikker innenfor den strekfargede diskfløyen på framvingens underside.
Lignende arter
Likner Sølvblåvinge (Polyommatus amandus), men har, i motsetning til den, en hvit Kil på bakvingens underside og svarte prikker innenfor diskflekken på framvingens underside.
Utbredelse
Vanlig og utbredt i hele Norden, nordover til Lofoten, Troms og Finnmark; fastboende på Gotska Sandön. En av Europas mest utbredte blåvingearter. Verdensutbredelsen strekker seg fra Kanariøyene og Nord-Afrika gjennom Europa til nordlige Ural, Kasakhstan, Altaj og Tian Shan.
Biologi
Den viktigste vertsplanten er tiriltunge (Lotus corniculatus), men arten bruker også rødkløver, hvitkløver, lusern og Ononis-arter. Hunnen legger eggene på unge planter, gjerne på oversiden av unge skudd eller inntil blomster. Utviklingen er rask, og arten overvintrer i fjerde larvestadium. Hannene både holder territorier og patruljerer.