Kjennetegn
Vingespenn 31–36 mm. Hannens overside er sidelendt lysblå med et smalt svart punkt, kantet av gråsvart pudring langs vingeårene. Hunnen kan være helt brun, men er særlig i midten og i nordlige Sverige ofte mer eller mindre blå fra midten mot roten. Undersiden er askgrå med tydelige, strekfargede diskflager og tydelige punktstreker.
Lignende arter
Den er forskjellig fra Tiriltungeblåvinge (Polyommatus icarus) fordi den mangler den hvite kilen på undersiden av bakvingen, og de svarte prikkene inne i diskflekkene på undersiden av framvingen; den er også generelt noe større.
Utbredelse
I Sverige finnes arten i store deler av landet, fra nordlige Värmland gjennom jordbruksbygdene i Dalarna og Hälsingland og videre i kystnære områder nordover til Norrbotten. Den har ekspandert kraftig i Norrland. I Norge er den sørlig og østlig, og i Finland finnes den til 67°N. Verdensutbredelsen strekker seg fra Nord-Afrika gjennom Europa, Tyrkia, Kaukasus, Sentral-Asia og Sibir til Mongolia, nordlige Kina og Amurområdet.
Biologi
Vertsplantene er flere arter i erteblomstfamilien, blant annet gulflatbelg, fuglevikke og lusern. Eggene legges enkeltvis på oversiden ved bladfestet og klekkes etter omtrent en uke. Larven blir stelt av maur og overvintrer allerede i andre larvestadium. Hannene patruljerer gjerne gjennom åpne korridorer i skog med engpreg og samles på blomsterike områder.