Kjennetegn
Vingspenn 40–50 mm. Vingenes oversiden er mørkere eller lysere gulrød med gråsvart eller mørkebrune ytterkanter, to større svarte forrandflækker og et antall mindre flækker; vingens ytterkant er ujevn og flikete, noe mindre hos hunnen. Undersiden er marmorert i gråsvart eller brune nyanser, ofte med stänk av gråblått eller olivgrønt. Et godt kjennetegn er undersidens sølvfargede C-tegn og at framvingens underkant er kraftig innoverbøyd. Den kjønnsmodne sommergenerasjonen, formen hutchinsoni, har lysere underside og lysere gulrød overside.
Lignende arter
Ingen forvekslingsarter er beskrevet i de undersøkte kildene.
Utbredelse
Temmelig utbredt i hele Fennoskandia, unntatt i fjellområdene og det meste av det boreale barskogsområdet; i Norrland hovedsakelig i elvedalene og nær kysten nordover til nordre Bottenviken. Sjelden i Danmark og vestre Norge. Verdensutbredelsen strekker seg fra vestlige Nord-Afrika, Portugal, England og Norden, gjennom hele Europa, Midtøsten, Kaukasus og Sibirien, til Mongolia og Japan. Populasjonstrendene er stabile i hele Europa.
Biologi
Vertsplantene er særlig selje, alm, humle, brennesle, hassel og rips eller solbær. Hunnen legger eggene spredt enkeltvis over en lang periode frem til juli; eggutviklingen tar en uke og larveutviklingen 3–4 uker. På humle biter larven ofte gjennom bladets midtnerver, slik at bladet faller sammen til et teltlignende skjul. Etter 2–3 uker klekkes sommerfuglene fra begynnelsen av juli og inn i august. De spiser i en kort periode før de søker overvintringssteder i skjul nær bakken. Om våren lever de særlig av nektar fra seljeblomster, om sommeren av tistler og andre høye blomster samt sevje fra trær. De lokkes lett av snorer dyppet i sukret vin.