Kjennetegn
Vingespenn 21–28 mm. Hannen er blå på oversiden med smalere og skarpere avgrensede svarte tegn enn hos Argusblåvinge; bakvingene har en rekke svarte prikker som ofte er lett synlige. Hunnen er også i sørvestlig Sverige mer blå på oversiden enn Argusblåvinge hunn. Det er lettest å skille artene ved at Idasblåvinge mangler den buede spissen på framskinnleggen, som Argusblåvinge har. Undersiden er lysere hos hannen enn hos hunnen.
Lignende arter
Ligner Argusblåvinge (Plebejus argus) og Lakrismjeltblåvinge (P. argyrognomon); Idasblåvinge mangler den konkave spissen ved forfoten, som bare finnes i Argusblåvinge.
Utbredelse
Forekommer i hele Norden, opp til 70° N i Finnmark, men mangler på Island; bofast på Gotska Sandön. I sør Europa hovedsakelig i fjellområder. Verdensspredningen strekker seg fra Europa, Tyrkia og Transkaukasus til Altaj, og i Nord-Amerika fra Alaska til Labrador.
Biologi
Værtspinner er blant annet røsslyng, blokkebær, ølandsolvende, harris og havtorn. Eggene overvintrer. Larvene har et nært forhold til maur som tar vare på dem; larvene til den nordlige underarten lapponica blir tatt vare på av nordslavemaur (Formica lemani). Underarten lapponica har en toårig livssyklus og overvintrer det første året som egg og det andre året som puppe. Hannene patruljerer i søken etter nyløkkede hunner.