Kjennetegn
Vingespenn 23–27 mm. Hannens overside er blå med noe bredere og uskarpere avgrensede svarte tegninger enn hos Idasblåvinge; bakvingene har en rekke svarte prikker som gir tegningene en ujevn innside. Hunnen er i sørvestre Sverige mer brun på overside enn hunnen av Idasblåvinge. Det er sikrest å skille artene ved at Argusblåvinge har en tydelig bøyd spiss på framskinnleggen. Undersiden er lysere, gråere hos hannen enn hos hunnen.
Lignende arter
Ligner Idasblåvinge (Plebejus idas) og Lakrismjeltblåvinge (P. argyrognomon); de skilast best ved den kupe taggen ved framskenbenets spiss, som bare Argusblåvinge har.
Utbredelse
I Sverige utbredt fra Skåne til Jämtland og Norrbotten, med noen få funn i Pite og Lule lappmarker; mer lokal i nordlige Norrland. I Norge finnes den i alle sørlige områder til Møre og Romsdal, og i Finland til 67°N. Verdensutbredelsen strekker seg fra Europa og Tyrkia gjennom Sibir og Sentral-Asia til Mongolia, Magadan, Japan og nordlige Kina.
Biologi
Værtspinner er blant annet røsslyng, blokkebær, ljos solrose, arktimian, tiriltunge og ginsterarter; i Danmark tyder studier på unge lyngplanter som hovedsakelig værtplante. Egget overvintrer og klekkes i april–mai. Larven har et svært nært forhold til maur, særlig svartmaur, og blir omsorgsfullt pleiet av dem; forpuppingen skjer ofte i maurbol. Hannene samles ofte i stort antall rundt vannpytter på grusveier.