Artsguide · Sverige
Hvitvinger · Sverige

Stor kålsommerfugl

Pieris brassicae

Stor kålsommerfugl er den største av de hvite vitfjølene, og er kjent for at larvene kan forårsake stor skade på dyrket kål. Den vandrer årlig nordover fra de sørlige kystlandskapene.

Status i dette landetVanlig i SverigeLC (Livskraftig)
Stor kålsommerfugl

Flygetid

Vanligvis to generasjoner i Mellansverige, i Skåne og Danmark ofte tre. De første sommerfuglene kan vise seg i midten av mai, og flytiden strekker seg til senere halvparten av juni; deretter flyger arten mer eller mindre sammenhengende fra juli til oktober.

Leveområde

Overalt i dyrkaområdene; arten er aldri lokal, og den sprer seg også i andre miljøer med jordforstyrrelse, for eksempel sandstrender, grustak, og avfallsmasser.

Kjennetegn

Vingespenn 50–64 mm. Vingene er hvite på oversiden med svart framvingespiss; hunnen har dessuten to runde svarte flekker like utenfor midten av framvingen. Undersiden er lysgul til gulhvit. Arten skilles fra liten kålsommerfugl ved at den svarte flekken i framvingehjørnet strekker seg like langt ned langs ytterkanten som inn langs forkanten, og fra rapssommerfugl ved den ensfargede bakvingeundersiden.

Lignende arter

Fra Liten kålsommerfugl skiller arten seg ut ved at framvingens hjørn får en svart flekk som når like langt ned langs ytterkanten som inn langs framkanten, og fra Rapssommerfugl gjennom den ensfargede bakvingundersiden.

Utbredelse

Stor kålsommerfugl er funnet i hele Norden, men puppen overlever ikke svært strenge vintre. Derfor formerer arten seg årlig bare i de sørlige kystområdene. Herfra foretar den mer eller mindre årlige vandringer til 60° N, der en andre generasjon klekkes. Verdensutbredelsen strekker seg fra Nord-Afrika og Europa til Asia.

Biologi

Larvene er kjent som alvorlige skadedyr på dyrket kål, spesielt hvitkål, og på rødbete, men kan også leve av ville planter som strandkål og vejde. Eggene legges i grupper på 50–100. Den andre generasjonen er ofte varme somre, og kan være opptil ti ganger så mange som den første, og er mer tilbøyelig til å migrere langt.