Kjennetegn
Vingespennet er 33–42 mm. Oversiden er blå med brede, uskarpe grå kanter, hos hunnen mer brunsvart, men alltid blå i sentrum. Begge kjønn har flere store, lengdeutdragte svarte flekker på framvingene, og vanligvis mindre svarte flekker på bakvingene. Undersiden er lysgrå med fullt antall større hvite, svarte prikker, og rikelig med blå pigment nær bakvingens rot.
Lignende arter
Kan bare forveksles med søteblåvinge (Phengaris alcon), som likevel flyger i helt andre miljøer.
Utbredelse
Tidigare utbredt fra Skåne til Värmland og det nordlige Uppland; i dag bare noksågodt utbredd på Öland og Gotland, elles bare på nokre få steder på fastlandet. Aldri funnen i Norge; nedgang i Finland og Danmark. Verdsutbredelsen strekker seg fra Spania og England gjennom Europa og Sibir til Mongoliet og Nord-Kina. Arten ble gjenintroduert med suksess i England med individer fra Öland.
Biologi
Vertsplantene er tilbakeurt og storurt, noen ganger også kongsmynt. Larven lever først av blomsten og søker deretter opp maur fra hederødmyra (Myrmica sabuleti), som den tar med til reiret hvor den ernærer seg av maurene og overvintrer som en delvis voksen larve. Avstanden mellom vertsplanten og maurenes reir, får ikke overstige noen få meter. Arten er svært sårbar: den er langsiktig avhengig av beplanting som holder vegetasjonen lavvokst og solrik.