Artsguide · Sverige
Blåvinger, gullvinger og stjertvinger · Sverige

Søteblåvinge

Phengaris alcon

Søteblåvinge er en av våre mest truede sommerfugler, med en livssyklus der larven først lever i blomster av klokkesøte og deretter som 'gjøkeunge' i myrbon. I Sverige finnes den bare på et fåtall lokaliteter.

Status i dette landetTruet i SverigeEN (Sterkt truet)
Søteblåvinge

Flygetid

Flyger i juli, ofte mest i den andre halvdelen frem til begynnelsen av august.

Leveområde

Tidligere svært beitelagte, magre og fuktige engområder med røsslyng, klokkelyng og blåtopp, mindre myrområder og kantsoner mot myrene i skogsområder som er blitt brent, samt militære øvingsfelter med markforstyrrelser.

Kjennetegn

Vingspenn 29–35 mm. Hannen er blå med violett tone og relativt matt, fløyelsaktig oversiden, vanligvis bare med en smalere brunlig grå sømlinje. Hunnen er overveiende brunlig grå med blå pigment i rotfeltene. Undersiden kjennetegner den fra timianblåvinge: få blå skjell i bakvingens rotfelt, ingen svarte prikker innenfor diskflekken på framvingen og mindre, mer likestore prikker på begge vingpar.

Lignende arter

Kan bare forveksles med timianblåvinge (Phengaris arion), men skiller seg ved undersidens tegn og forekommer i helt andre miljøer.

Utbredelse

Tidligere fra Skåne, gjennom Halland til det sydvestlige Västergötland og det sørligste Bohuslän; nå bare igjen på flere steder mellom Göteborg og Herrljunga, et par steder i Halland og ett sted i Skåne. Mangler i resten av de nordiske landene, bortsett fra Danmark. Utbredelsen strekker seg fra det nordlige Portugal, gjennom Europa og Sibir, til Tian Shan, Mongoliet og Transbajkal.

Biologi

I Sverige er arten helt knyttet til klokkesøte (Gentiana pneumonanthe). Larven lever først 2–3 uker i blomsten og blir deretter adoptert av maur – særlig Myrmica rubra – som fører den til bolet. Der mates den som om den var maurenes eget avkom, og spiser også maurlarver. Larvene overvintrer i maurbolet og forpupper seg der; puppestadiet varer omtrent tre uker. Sommerfuglene holder seg tett til levestedet og lever av nektar.