Kjennetegn
Vingspenn 50–58 mm. Hannen har spissere framvinger enn hunnen, som er mer rundvinget med bredere lyse tværstreker. Vingens oversider er gråbrune med svart- og hvitflekket vingekant. Framvingen har normalt tre øyeflekker (antall kan variere mellom to og seks), og bakvingen normalt fire, men de kan mangle helt. Øyeflekkene omgis av i vingens lengderetning utstrakte, lyse okergule flekker som danner tværstreker. Arten skiller seg fra de øvrige Oeneis-artene gjennom at vingene på undersiden mangler hvit belegg, og at bakvingen mangler tydelige bakhjørner og derfor har en mer oval form.
Lignende arter
Skiltså frå andre Oeneis-artar på undersida sine vingribbor, uten vitpudring og uten oval form på bakvingen uten tydleg bakhjørne. For øvrig finnes det ikkje nemnde forvekslingsartar i de undersøkte kjelder.
Utbredelse
Forekommer i Sverige fra mellersta Småland, østre Västergötland og Östergötland helt opp til granlysen i nordre Lappland; lokal og sjelden lenger sør og nord, men utbredt og temmelig vanlig fra nord for Vänern, Hjälmaren og Mälardalen helt opp til mellerste Norrbotten. Unngår kysten i sør og mangler på Öland og Gotland. I Norge og Finland utbredt. Verdensutbredningen strekker seg fra Fennoskandien og Baltikum gjennom Russland og Sibir, til Mongolia, Korea og Magadan, samt i Nord-Amerika fra Alaska til Colorado.
Biologi
Sør for polarsirkelen finnes arten bare i partallsår, noe som tydelig viser at den har en toårig livssyklus. I Sverige er vertsplantene ullarter. Hunnen legger eggene spredt, ett og ett, på dvergbjørk og små furuer over vertsplantene. Larvene overvintrer den første vinteren i tredje larvestadium, er sannsynligvis hovedsakelig nattaktive og vokser svært langsomt. Hannene klekkes før hunnene og patruljerer metodisk de grovere furuene langs myrkanten på jakt etter nyklekte, uparede hunner, ofte i spiral opp langs stammen.