Kjennetegn
Vingespenn 60–71 mm; kjønnene er like. Svært lik kirsebærsommerfugl, men vingeoversiden er litt rødere og ytterkantene noe tydeligere tannet. Det brunsvarte kantbåndet er vanligvis bredere og mer diffust avgrenset innover. Av de tre gulaktige flekkene ved framvingens forkant hos kirsebærsommerfugl er bare den ytterste tydelig og mer gulhvit hos seljesommerfugl. Den sikreste forskjellen er at mellom- og bakbeina har lysebrune hår hos seljesommerfugl, men mørkebrune hår hos kirsebærsommerfugl. Undersiden er marmorert i brunlige nyanser med færre svarte tverrstreker på bakvingens indre halvdel.
Lignende arter
Veldig lik Kirsebærsommerfugl (Nymphalis polychloros); den sikreste forskjellen er den lysebrune håret på mellom- og bakbein, samt det bredere, mer diffuse utkantsbeltet.
Utbredelse
I Sverige første gang påtruffet i Skåne i 1954; bare tilfeldig i Norden med en kortvarig etablering i 1950-årene i nordøstlige Skåne og Blekinge. År 2004 igjen i Sverige med funn i sørøstlige Småland og Oxelösunds skjærgård. I Danmark fåtallig, primært på Bornholm; i Finland immigrasjon i omtrent tiårige intervaller med cirka 50 individer i 2004 og sannsynlig fortplantning. Ikke påtruffet i Norge. Områder med mer stabil årlig reproduksjon strekker seg fra Ukraina og Russland gjennom Sibirien og Mongolia til Nepal, Korea, Japan og Kamtsjatka.
Biologi
Værtplantene er primært ulike vierarter, fremst selje og gråvier, men noen ganger også alm. Eggene legges i tette grupper rundt tynne kvister i løpet av våren. Larvenes utvikling er sosial og ligner Kirsebærsommerfugl, med forpuppning etter 4–5 uker. Arten viser store variasjoner i forekomst, både lokalt og regionalt, med lengre intervaller; ved slike tilfeller har den til tider etablert seg lenger vest. Fjärilarna tiltrekkes sterkt av saft og kan lokkes til snorer dyppet i sukret vin.