Kjennetegn
Vingespenn 53–69 mm, og kjønnene er like. Vingene på oversiden er gulrøde med store svarte flekker, de største ved frem- og bakvingens fremkanter, og brede svartbrune utkantsbånd som på bakvingen har blå kantmoner. Fargen er litt mer brunaktig enn hos Neslesommerfugl. Undersidene er fint marmorerte i brune, grå og ved utkanten blåaktige nyanser med noen distinkte svarte linjer.
Lignende arter
Mye lik Seljesommerfugl (Nymphalis xanthomelas), som der vanlegvis har bredare svarte utkantsband med svakare avgrening mot den gule farg, samt lysare gulbrun pels på vinga (svarleg ved Kirsebærsommerfugl). Etter overvintring kan bleike individ i naturen eventuelt bli feilaktig identifisert som en aspfuks.
Utbredelse
Kjent fra nesten hele det sørlige og midterste Sverige, og opp til nordvestre Vänern og Mälardalen; hovedutbredelsesområdet omfattet kystnære områder. Etter regnfulle somre i begynnelsen av 1960-talene, var den årlig bare til stede i de midterste delene av Öland, hvorfra den gradvis spredte seg nordover langs østkysten, samt langs sør- og vestkysten. I Norge sporadisk; i Finland en midlertidig immigrant. Utbredelsen strekker seg fra Nordafrika og Norden østover gjennom Middelhavsområdet og sørlige Russland, og isolert i Himalaya.
Biologi
Vertsplantene er særlig alm, selje, gråselje, osp, søtkirsebær og pære. Hunnen legger 20–200 egg samlet i en ring rundt toppskudd på løvtrær i solrike områder. Larvene lever sammen til siste stadium; larveutviklingen tar 30–50 dager. Fullvoksne larver lar seg falle til bakken og forpupper seg hengende fra minst to meters høyde; puppestadiet varer 2–3 uker. Sommerfuglene besøker aldri blomster før overvintringen, men finnes særlig ved frisk, sivende sevje fra trær. Etter overvintringen besøker de blomster på vier og frukttrær. Arten er følsom for regnfulle somre, og bestandene svinger kraftig.