Kjennetegn
Vingespenn 32–42 mm hos den mest utbredte underarten lachares; fjellunderarten norvegica er mindre, 29–33 mm. Vingenes overside er svartbrun med tre brunrøde til brungule tverrbånd av flekker utenfor diskfeltet. De sikreste artskjennetegnene finnes på bakvingens underside: den er vanligvis blekt halmfarget med et brunrødt ytre tverrbånd med tydelig svart innramming. Båndet mangler imidlertid kraftig skyggelegging innover og de svarte flekkene midt i cellene som alltid finnes hos mørk rutevinge.
Lignende arter
Kan forveksles med mørke individer av Mørk rutevinge (Melitaea diamina) og med veroniknøkkelvinge (M. britomartis); de sikreste kjennetegnene finnes på bakvingens underside, i henhold til beskrivelsen ovenfor.
Utbredelse
Forekommer i hele Norden fra det søndre Jylland og Skåne, til de indre delene av Porsangerfjorden og Sør-Varanger i Nord-Norge, men unngår Atlanterhavskysten. Underarten norvegica lever langs hele fjellkjeden, helt opp til Finnmark. Utbredelsen strekker seg fra Spania, det søndre England og Norden, gjennom Europa og Sibir, helt opp til Jakutien, Korea og det nordlige Kina.
Biologi
Hunnen legger 30–70 egg i uregelmessige grupper på revekløver, og i sørligere områder også på timotei, aksveronika og svartkjempe. Nykledde larver spinner en liten kokong, men blir senere solitære; de overvintrer i 3.–4. stadiet. Hos underarten lachares utvikler 75 prosent av larvene seg til sommerfugler samme år, mens de resterende går i diapause, slik at livssyklusen tar 2–3 år. Puppestadiet varer 2–3 uker. Hannene patruljerer for å finne nylklekkede hunner.