Kjennetegn
Vingspenn 36–49 mm. Vingenes oversiden er mørkebrun. Framvingen har en svart, gulringet øyeflekk med hvit kjerne; hos hunnen omgis øyeflekken av et bredere, guloransje tverr bånd. Bakvingen kan hos hunnen ha en antydning til guloransje tverrbånd. Undersiden er lysebrun med et bredt, diffust grågul eller gråhvitt tverrbånd på bakvingen. Hannenes vingover sider kan i visse lysforhold ha et svakt blå- eller grønnskinn.
Lignende arter
Ingen forvekslingsarter er beskrevet i de undersøkte kildene.
Utbredelse
Klima-sensitiv med skiftende nordgrense: i dag som nordligst mot nordre Uppland ved kysten og i innlandet mot søre Värmland, Östergötland og østre Södermanland. På 1930- og 40-talene vanlig i innlandet, mot Dalarna og Hälsingland, og langs kysten mot Ångermanland; siden 1960-talene i stadig tilbakegang. I Danmark utbredt og vanlig; i Norge bare i sørvestlig kystnære områder. Utbredelsen strekker seg fra Storbritannia, Kanarieøyene og Nordafrika gjennom hele Europa til Mindre Asia, Iran og sørlige Ural.
Biologi
Eggene legges spredt utover på strå og blader fra et stort antall gress- og starrsarter, blant annet hundeklok, rødsving, timotej, tuvtål, vårbrodd og ängsgröe. Larveutviklingen er langsom, og larven overvintrer i 2.-4. stadiet; puppestadiet kommer når puppene henger fra et gressblad i juni, og puppestadiet varer i 2–4 uker. Arten har bare én generasjon per år i hele Europa. Begge kjønnene er aktive blomsterbesøkere, og hannene søker etter hunner ved å patruljere områder der de kan forvente å klekke.