Artsguide · Sverige
Blåvinger, gullvinger og stjertvinger · Sverige

Ildgullvinge

Lycaena phlaeas

Ildgullvinge er en gullfarget sommerfugl som er vanlig i området Sverige. Den flyr med flere generasjoner fra mai til oktober, og liker å hvile på bakken med vingene åpne mot solen.

Status i dette landetVanlig i SverigeLC (Livskraftig)
Ildgullvinge

Flygetid

Flyger i sør med to til tre generasjoner fra slutten av mai til oktober; den tredje generasjonen i september–oktober er bare delvis. Den nordlige underarten Polaris flyger med en generasjon i juli til begynnelsen av august.

Leveområde

Solutsatte klippenger, strandvaller og friske enger med tørrere partier; etablerer seg ofte kortvarig i forstyrte miljøer som grustak, banevaller, veier og gårdsområder.

Kjennetegn

Vingspenn 22–34 mm. Kjønnene er like. Framvingens oversiden er kobberglansert gulrød med bred svart kantbånd, seks svarte flekker i tverrbåndet og to svarte flekker i diskfeltet. Bakvingens oversiden er mørkegrå med et bølgende gulrødt kantbånd og iblant en rekke små blå prikker innenfor det. Undersiden av bakvingen er brunlig grå med uklare svarte prikker.

Lignende arter

Ingen forvekslingsarter er beskrevet i de undersøkte kildene.

Utbredelse

Forekommer i hele Norden, men er bare vanlig i den sørlige halvdelen og når ikke over tregrensen i fjellet. Utbredt langs Norges atlanterhavskyst til Lofoten. Verdensutbredelsen er omfattende: fra Nord-Afrika og Irland gjennom Europa, Midtøsten, Sentral-Asia og Sibir til Kina og Japan, og sørover til Kenya og Nepal. Underarten polaris finnes også i Alaska, nordlige Canada og på nordlige Grønland.

Biologi

Værplantene er primært småsyre (Rumex acetosella) og engsyre. Eggene legges enkeltvis på bladene; larveutviklingen er rask i løpet av sommeren, og overvintringen skjer som delvis utviklet larve. Hannene bruker både patruljering og revirbevakning fra utsiktspunkter. Fjærillene hviler ofte på bakken eller steiner med vingene åpne mot solen i 45 graders vinkel, og søker gjerne felles overnattingssteder.