Artsguide · Sverige
Blåvinger, gullvinger og stjertvinger · Sverige

Purpurgullvinge

Lycaena hippothoe

Purpurgullvinge er en stor guldvinge med glinsende gulrøde hanner og violettskimrende pigment. Den er utbredt i hele Sverige, men har blitt betydelig redusert i sør siden 1980-tallet.

Status i dette landetSjelden i SverigeNT (Nær truet)
Purpurgullvinge

Flygetid

Flyger fra midten av juni til begynnelsen av august, i nord vanlegvis frå begynnelsen av juli og iblanda til midten av august.

Leveområde

Frisk til fuktig eng, gjerne ved kjarr-lademark eller i skråninger med rikelig tilførsel av overflatevann. Trives på tradisjonelt hegda slåtterenger; i fjellet opp til 1 100 m øh.

Kjennetegn

Vingespenn 30–35 mm. Hannen er glinsende gulrød på oversiden med svarte kanter og violettfargede pigmenter langs framvingens forkant og på bakvingens nedre kant. Hunnen er svartbrun på framvingene med mer eller mindre utbredte gulrøde pigmenter, svarte flekker og to tverrstreker av svarte flekker, den indre raden jevnt bøyd. Undersiden er gulgrå med tydelig lyskantede svarte prikker.

Lignende arter

Honan kan möjligen forveksles med Oransjegullvinge (Lycaena virgaureae), Fiolett gullvinge (L. helle) eller Ildgullvinge (Lycaena phlaeas). De mest liknande arterna, ametistguldvinge og Lycaena tityrus, er ennå ikke funnet i Sverige.

Utbredelse

Utbredt i hele Sverige, men merkbart minkende i sør siden 1980-tallet. I Norge gjennom hele landet til Finnmark; tidligere utbredt i Danmark og Finland, men minsker nå kraftig der. Verdensutbredelsen strekker seg gjennom sentrale, nordlige og østlige Europa til Sibir, Altaj, Mongolia og Amurområdet.

Biologi

Den viktigste vertsorten er engsyre (Rumex acetosa). Eggene legges ett og ett på bladene og klekkes etter 1–2 uker. Den trege larven forbereder seg for overvintring i tredje stadiet og blir puppe neste vår nær markoverflaten. Hannene patruljer i rask fart i søket etter hunner. Begge kjønnene er flittige blombesøkere.