Kjennetegn
Vingespenn 22–26 mm. Hannens framvinger er violette på oversiden med smalt, mørke bånd og avlange, svarte flekker; bakvingene er hovedsakelig mørkebrune med violett skinn og et gult-rødt kantbånd. Hunnen er hovedsakelig mørkebrun med tverrbånd av svarte prikker. Undersiden er grågul med to tydelige tverrbånd av prikker og et klart gult-rødt kantbånd.
Lignende arter
Kan muligens forveksles med Purpurgullvinge (Lycaena hippothoe) eller Ildgullvinge (Lycaena phlaeas).
Utbredelse
Tidligere fra nordvestre Västmanland og nordvestre Uppland til Tornedal; siden den solfattiga sommaren 1987 finnes den med sikkerhet bare i noen få områder fra nordvestre Dalarna og Gästrikland, noe mer utbredt i midt-Norrland. Finnes også øst for fjellkjeden i Norge og i deler av Finland. Världsutbredningen strekker seg fra Europa og Kaukasus gjennom Sibir, til Mongoliet, Transbajkal, Jakutien og Amurområdet.
Biologi
Veksten er ormrot (Bistorta vivipara), en lavtvækkende solelskende plante som raskt blir presset ut om hevden brytes. Eggene legges ett og ett på bladundersidene og klekkes etter omtrent ti dager. Larvene er trege og tiltrekker seg i liten grad myrer. I Sverige forpupper larven seg nedgravet i mose, og arten overvintrer i puppstadiet. Arten er omfattet av EU’s habitatdirektiv og har et tiltaksprogram.