Kjennetegn
Vingspenn 34–42 mm. Vingenes oversiden er mørkebrun med svarte, hvite øyeflekker: på framvingen en større øyeflekke og ofte to øyepunkter, på bakvingen 3–4 mindre øyeflekker. Rødgule felt utvider seg nærmest rundt øyeflekkene. Bakvingens underside er gråbrunspraglete med bølgende tverrstriper og 6–7 øyeflekker. Hunnen mangler duftfjærband, er større enn hannen og har mer utbredte rødgule felt.
Lignende arter
Meget lik Klipperingvinge (Lasiommata maera), men Bergringvinge er mindre og har vanligvis flere og tydeligere mørke tverrlinjer på framvingen og noen ganger en tverrlinje på bakvingen.
Utbredelse
I Sverige er en relativt vanlig art i lavlandet, men den er sjeldnere mot fjellkjeden og langs vestkysten; den kan muligens være forsvunnet fra Skåne, den mangler på Öland, men er vanlig på Gotland. I Danmark er den bare funnet sporadisk. Verdensutbredelsen strekker seg fra isolerte forekomster i Pyreneene og Alpene, og mer sammenhengende fra Fennoskandia gjennom vestlige Russland og Sibirien til Amur-elven. Arten vurderes som livskraftig i Europa, men er nær truet innenfor EU.
Biologi
Eggene legges spredt ut, ett og ett, på hundegras og rødsvingel, muligens også på bergslok; eggutviklingen tar 1–2 uker. Larvene spiser av bladene, er godt kamuflerte og vanskelige å finne, og veksten frem til forpuppingen tar 3–5 uker. Overvintring skjer alltid i puppestadiet, med puppen festet på steiner. Fjärilarna er svært sky, flyr raskt og rykkvis ved forstyrrelse, og er lokaltrogne.