Artsguide · Sverige
Nymfevinger · Sverige

Sølvkåpe

Issoria lathonia

Sølvkåpe er en vandrende perlemorfjær, hvis antall og utbredelse varierer kraftig fra år til år. Bakvingens underside har uvanlig store sølvflekker.

Status i dette landetLivskraftig i SverigeLC (Livskraftig)
Sølvkåpe

Flygetid

Fuglene viser seg med to generasjoner, i mai–juni og august–september. Enkelt individer kan finnes betydelig tidligere og senere, også i juli.

Leveområde

I det sørlige Sverige-sandlandet, innenfor flytsanddyner, sandrike trær, alverike og hælrike i skjærgården; nordover, bratte klippenger og grusdaler som vender mot sør. Permanente bestander, hovedsakelig i de områdene med minst nedbør og i sandområder ved kysten.

Kjennetegn

Vingspenn 35–50 mm; mindre eksemplar med 30–35 mm forekommer ganske ofte. Vingens oversider er lysegulrøde med runde svarte flekker og mangler mørkere vingribber; vingeformen er noe kantete, lik Kartvinge. Bakvingens underside har større sølvflekker og flere øyeflekker med sølvfargede kjerner enn noen annen art. Hunnen er større med mer grønnaktig glans i vingens svartbrune rotfelt.

Lignende arter

Ingen forvekslingsarter er beskrevet i de undersøkte kildene.

Utbredelse

Antallet og utbredelsen varierer kraftig; i år med populasjonsøkning påtreffes den overalt i søndre Sverige. De permanente reproduksjonsområdene ligger sannsynligvis i kystnære områder fra Skåne til østlige Svealand. Fra Dalarna og nordover sporadisk til Västerbotten. I Europa overalt unntatt Nordsjøkysten og Storbritannia. Verdensutbredelsen strekker seg fra Nord-Afrika og Europa til nordlige India, Afghanistan og Mongolia.

Biologi

Eggene legges spredt ut, ett og ett, på blader av stemorsblomst og åkerviol, eller på tørre plantematerialer i nærheten. Sommerens larveutvikling kan, ved gunstige værforhold, Vara være svært rask, bare to uker. Avkommet fra andre generasjon overvintrer i 3.–4. stadiet og fullfører utviklingen i april–mai. Puppen henger lavt i vegetasjonen og klekkes etter 1–2 uker. I år med kraftig populasjonsvekst migrerer arten og kan da påtreffes nesten overalt, men den søker alltid etter tørre områder.