Kjennetegn
Vingspenn 44–55 mm hos nominatformen; underarten tristis på Öland og Gotland er betydelig mindre (36–46 mm) med blekere gule tverrbånd. Vingenes oversiden er gråbrun med brede okergule og rødgule tverrbånd; framvingen har normalt to øyeflekker med hvit kjerne og bakvingen én. Undersiden er finsprukket i hvitt, grått, brunt og svart. Hannen er mindre enn hunnen, med mindre øyeflekker og et mørkere doftfjellsbånd ved framvingens diskribbe.
Lignende arter
Ingen forvekslingsarter er beskrevet i de undersøkte kildene.
Utbredelse
I Norden, særlig langs kystene: fra Norges søykyst langs hele den svenske kysten, til midt i Uppland, Åland, Åbo skjærgård og Danmark. I innlandet, tidligere vidt spredt, er den i dag sannsynligvis bare igjen på noen få steder ved Vänern, Vättern og østlige Mälaren. Underarten tristis er vanlig på Ölands og Gotlands alvarmarker, og fast bosatt på Gotska Sandön. Verdensspredningen omfatter størstedelen av Europa.
Biologi
Eggene legges spredt, ett og ett, på både visne og grønne gressstrå; utviklingen av eggene tar 2–3 uker. Larvene er helt nattaktive, vokser sakte og overvintrer i bunnen av en gresskum i 2:e–3:e stadiet. Veksten fortsetter til juni, da de forpupper seg i en løs silkeskokong av sammenspunne sandkorn; puppstadiet varer 4–5 uker. På sanddyner er larven funnet på sandrør; andre mulige vertsplanter er blant annet sauesvingel, rødsvingel, vårtåtel og pillerstarr. Hannene holder revir på nakne klipp eller lavdekket sandmark.