Kjennetegn
Vingespenn 27–34 mm. Hannen er mørkbrun på oversiden med tett sitende, iriserende blåviolette fjell som skinner bare i en bestemt lysvinkel, og med svarte sømfelt. Hunnen er mørkbrun med en stor, violettfarget flekk fra vingroten på framvingen. Begge kjønn har korte halestilk, på bakvingene. Undersiden er lysgrå med et smalt hvitt tverrbånd og to gule flekker på bakvingen, den øvre med svart kjerne.
Lignende arter
Ingen forvekslingsarter er beskrevet i de undersøkte kildene.
Utbredelse
I Sverige utbredt innenfor hele ekens naturlige utbredelsesområde, fra Skåne til sørlige Värmland, sørlige og nordøstlige Västmanland, sørøstligste Dalarna og sørlige Gästrikland. Også i Sør-Norge, sørlige Finland og hele Danmark. Verdensutbredelsen omfatter Europa, Tyrkia og Armenia med østgrense i sørlige Ural.
Biologi
Larven lever på eik og vintereik og overvintrer i fullt utviklet tilstand i egget; den klekkes kort tid før eikenes knoppspiring og spiser først inne i svellinge knopper, senere om natten. Larveutviklingen tar 5–10 uker, og forpuppingen skjer i forvoksende lag. Hannene samles på bestemte steder for paringsleker, gjerne eker med honningdugg, og kommer sjelden ned til bakken. Fjærillene er noen ganger aktive helt til solnedgang og kan om natten bli tiltrukket av UV-lys.