Kjennetegn
Vingspenn 51–63 mm. Hannens oversiden er gulrød med svarte flekker og duftfjær på vingribbene; hunnen har ofte en mer brunlig gul nyanse. Bakvingens underside er brunlig til grønnlig gul med 14–16 kantete sølvflekker, utenfor dem fire brune øyeflekker, vanligvis med tydelig sølvfarge. Den sjelden forekommende formen cleodoxa har gule i stedet for sølvfargede flekker på undersiden.
Lignende arter
Veldig lik niobeperlemorvinge (Fabriciana niobe), men adippeperlemorvinge er større, har fem runde prikker i framvingens ytre mellomfelt (ikke seks som hos niobeperlemorvinge), og den fjerde sølvflekken fra toppen i bakvingens tverrstrek er betydelig mindre enn de over og under.
Utbredelse
Forekommer i hele Norden frem til 62°N, unntatt langs Norges vestkyst og i fjellområder; ellers bare funnet i spredte områder som tyder på midlertidig migrasjon. I Europa finnes den bare på Irland, i Skottland og på Atlanten sine mer isolerte øyer. Världsutbredningen strekker seg fra Nordafrika gjennom Europa og Sibir, til Kurilene, Japan, Kina og nordlige India.
Biologi
Eggene legges et par om gangen på visne planterester, steiner og pinner nær soleksponerte fiolbestander. Den ferdig utviklede larven overvintrer i eggskallet og kommer ut i april. Vertsplantene er flere fiolarter: lodnefiol, marsfiol, lundfiol, skogfiol, stemorsblomst og engfiol. Larvene vokser i 7–14 uker og forpupper seg i et beskyttet rom av sammenbøyde urteblader; puppestadiet varer 2–4 uker. Sommerfuglene ses ofte ved tistelbestander i grøftekanter og på forstyrret mark. Arten har kortvarig nytte av hogst, men går tilbake igjen når gras overtar feltsjiktet.