Kjennetegn
Vingspenn 38–46 mm; hannen er mindre med spissere vinger. Den svenske formens oversider er overveiende brunsvart med brede, lyse brunrøde tverrlinjer i det ytre mellomfeltet, to brunrøde flekker i framvingens diskfelt og en halvmåneformet brunrød flekk rundt diskfeltet på bakvingen. Undersiden er skarpt rødgul med to hvite tverrlinjer, hvit diskflekk og hvite utkantsflekker som på bakvingen er brede og tydelig avgrensede av fine svarte linjer.
Lignende arter
Ingen forvekslingsarter er beskrevet i de undersøkte kildene.
Utbredelse
Tidligere utbredt i Skåne, Blekinge og i et område gjennom Mellansverige, fra Närke til Uppland og Dalarna; i dag bare i to områder, i det sydvestlige Västmanland og det østlige Uppland. I Finland i de sørlige og østlige områdene, helt opp til 64°N. Världsutbredningen strekker seg fra nordøstlige Frankrike, gjennom Centraleuropa, Baltikum og Sibirien, helt til Altaj og Mongoliet; forsvunnet fra Belgia og Luxembourg, og kraftig redusert i vestEuropa.
Biologi
Vertsplantene er ask og krossved. Hunnen legger opptil 250 egg i en stor gruppe på undersiden av et solbelyst blad. Nyklekte larver spinner sammen blader til et beskyttende bol og overvintrer i tredje–fjerde larvestadium. Om våren lever larvene først av marimjelle, Valeriana sambucifolia og knopper av krossved og leddved, før de går over til svellende askknopper. I Västmanland er livssyklusen hovedsakelig 2–4-årig, i Uppland og Finland 1–2-årig. Larvene angripes av snyltevepsen Cotesia acuminata. Arten trues blant annet av grøfting i skog, hardt elgbeite på ask og krossved og askeskuddsyke.