Kjennetegn
Vingespenn 30–42 mm; hunnen er større med rundere framvinger. Forvingene er svarte med gule og brune flekker, gjennomgått av mørkere vingribber, slik at et nett mønster oppstår. Den lyse fargen varierer fra svovelgult til hvitt. De brune flekkene varierer mindre i utbredelse, også på undersiden, noe som gir arten sitt karakteristiske utseende. Undersiden har tynnere svarte tegninger og flere brune flekker på bakvingen enn oversiden.
Lignende arter
Den eldre larven kan på litt avstand lett forveksles med larven til fjellbastardsommerfugl (Zygaena exulans). For den voksne sommerfuglen finnes det ingen forvekslingsarter beskrevet i de undersøkte kildene.
Utbredelse
Kjent fra de fleste fjellmassiver i relativ regnskygge nord for 66°N i Sverige, Norge og Finland, samt på Kolahalvøya. I Sverige finnes den fra fjellene vest for Hornavan og nordover; i Finnmark og på Kolahalvøya ned til havnivå. Ellers i verden finnes et fåtall isolerte bestander i sentrale Sibir (Ural, Jenisej, Tajmyr, Jakutien, Magadan), samt andre underarter i Kaukasus, Sajan og Altaj i 1800–2700 meters høyde. Arten er rødlistet som sterkt truet i Europa og innenfor EU.
Biologi
De tidlige utviklingsstadiene er dårlig kjent. Larvene lever sannsynligvis sosialt frem til overvintringen. Eldre, solitært levende larver har blitt samlet på svarthø og fjällspira, og de spiser hovedsakelig av blomster og toppskottsblader. Larvene forpupper seg helst på den solbelyste siden av steinblokker. Livssyklusen er sannsynligvis alltid flerårig, med minst 2–3 overvintringer. Fjærillene er normalt langsomme flyvere som ofte lander med utstrakte vinger på bakken. Populasjonsstørrelsen varierer kraftig mellom år, fra store forekomster til svært få forekomster i lange tidsperioder.