Artsguide · Sverige
Nymfevinger · Sverige

Blåknapprutevinge

Euphydryas aurinia

Blåknapprutevinge er en sjelden tagfjærill hvis larver lever av blåknapp. Den har blitt kraftig redusert i bestand i Sverige siden midten av 1900-tallet og finnes nå hovedsakelig på Öland, Gotland og i Mellomsverige.

Status i dette landetSjelden i SverigeVU (Sårbar)
Blåknapprutevinge

Flygetid

Flygetiden varer fra den siste uken i mai til slutten av juni.

Leveområde

På fastlandet små myrlendte flekker med lav vegetasjon og soleksponerte blåknappbestander på hogstflater og i kraftledningsgater. På Gotland finnes arten i myrer som veksler mellom å være våte og uttørkede, i Bergslagen i hellende torvmoserike myrer med kalkpåvirkning og på Öland i kalkrike fuktenger og rikmyrer. Arten er avhengig av fortsatt skjøtsel med rydding, slått eller skånsom beiting for å hindre gjengroing.

Kjennetegn

Vingspenn 33–46 mm; hunnen er tydelig større og mer rundvinget. Vingens overside er brunsvart med brede, blekt rødgule tverrstriper; på bakvingen har hver celle i det ytre mellomfeltet en distinkt svart prikk – det fremste kjennetegnet i felt. Bakvingens underside er blekt ockragul til lysegul med de svarte prikkene omgitt av en lysere ring. Arten varierer kraftig individuelt og geografisk; på Gotland forekommer ofte lysere, ockragule hunner.

Lignende arter

Ingen forvekslingsarter er beskrevet i de undersøkte kildene.

Utbredelse

I Sverige, som tidligere ble funnet fra Skåne til Medelpad; i dag bare igjen på Öland, Gotland og mer sammenhengende gjennom Mellansverige fra sydvestlige Västmanland til nordre Uppland, sørlige og mellerste Dalarna og sørlige Gästrikland. I Finland og Danmark, med sterk tilbakegang. Världsutbredningen strekker seg fra Nordafrika og Norden østover gjennom Europa og Sibir, til Mongoliet, nordre Kina og Korea.

Biologi

Værplanten er blåknapp. Hunnen legger 50–200 egg i grupper på undersiden av et solbelyst blad. Larvene spinner et beskyttende nett, lever sosialt og overvintrer i 3.–4. stadiet i en tett liten sekk. Om våren blir de aktive rett etter snøsmeltningen og forpupper seg hengende på tørre plantedeler; puppestadiet varer 2–3 uker. Larvene angripes av parasittvepsen Cotesia melitaearum. Fjærillene er lokaltrogne; hannene patruljerer i søken etter nyløkkede hunner.