Kjennetegn
Vingspenn 24–27(–32) mm. Begge kjønn er mørkebrune på oversiden; hunnen har noen ganger noen rødgule kantfelt på bakvingene. Det jevne, lysere feltet fra diskflækken til utkantsflækkene på bakvingens underside skiller den fra øvrige helbrune blåvinger, og de utbredte blågrønne fjærene på bakvingens underside, i den indre delen, skiller den fra øvrige Aricia-arter.
Lignende arter
Hunnen av Kileblåvinge (Aricia nicias) minner om Brun blåvinge, men på undersiden av bakvingen rekker den hvite kilen hos Brun blåvinge bare fram til diskflekken, mens den hos Kileblåvinge strekker seg forbi den.
Utbredelse
Sammenhengende utbredelsesområde i Sverige fra nordre Värmland, Västmanland og Sörmlands skjærgård til Jämtland, sørlige Lappland og Tornedalen, samt isolerte lokaliteter ved Vänern, Vättern, i sørøstlige Skåne, på Öland og Gotland. Saknas i Danmark. Verdensutbredelsen strekker seg fra Spanias og Italias fjellområder gjennom østlige Frankrike, Tyskland og Polen til Norden og videre gjennom Tyrkia, Russland og Sibir til Kamtsjatka og nordlige Kina.
Biologi
Værtplantene er blodstorkenebb (Geranium sanguineum) og skogsnøtt (G. sylvaticum). Hunnen legger egg ett og ett; på blodstorkenebb stikker den nyklekkede larven inn i frukttemmet. Larven spiser bare i to uker før den forbereder seg for overvintring i tredje stadiet, og blir aktivt tatt på av myrer. Arten viser seg bare med én generasjon per sesong.