Kjennetegn
Vingspenn 36–48 mm, og kjønnene er like. Vingens overside er svartbrun til mørkt sjokoladebrun, med hvite flekker langs vingekanten, og et tegelrødt tverrbånd på begge vingpar som omslutter rader av svarte øyeflekker. På framvingen er det 3–4 øyeflekker med hvite kjerner, og disse er vanligvis større enn de tre øyeflekkene på bakvingen. På bakvingens underside finnes et hvitt tverrbånd foran øyeflekkene, som der bare er omgitt av rustrøde ringer.
Lignende arter
Ingen forvekslingsarter er beskrevet i de undersøkte kildene.
Utbredelse
Forekommer i hele Sverige, unntatt i Skåne og på Öland og Gotland; svært sparsomt i den nordlige barskogs-ørkenen mellom fjellkjeden og Bottenhavskysten. I Norge og Finland utbredt til nordre Finnmark og Lappland. Verdensutbredelsen strekker seg fra Europas fjellområder og Fennoskandien, gjennom Russland og Sibir, til Kamchatka, Japan og Korea.
Biologi
Hunnen legger eggene spredt, ett og ett på gras, der de overvintrer. Larven kommer frem i april–mai og vokser svært langsomt; den overvintrer i fjerde stadium og forpupper seg først det andre året. Eldre litteratur nevner bare myskegras som vertsplante, mens nyere opplysninger også angir blant annet blåtopp, hundegras, knegras, bråtestarr, slakkstarr, rødsvingel og sølvbunke. Hannene samles ved nektarrike strøk langs skogsveier, der kurtise og paring skjer. Arten er mer tallrik i Sør-Sverige i oddetallsår.