Artsguide · Sverige
Blåvinger, gullvinger og stjertvinger · Sverige

Dvergblåvinge

Cupido minimus

Dvergblåvinge er en av våre aller minste sommerfugler og en signalart for verdifulle tørrmarksmiljøer. Den er sterkt lokaltilpasset og knyttet til vertsplanten rundbelg.

Status i dette landetSjelden i SverigeNT (Nær truet)
Dvergblåvinge

Flygetid

Flyr i Sør-Sverige fra midten av mai til slutten av juni, tilpasset rundbelgens blomstring. En fåtallig, delvis andre generasjon flyr noen ganger fra slutten av juli til slutten av august.

Leveområde

Torrenger på kalkklipper eller skalgrus, gjerne helt frie fra skyggefulle trær og i skråning mot sør eller vest. Arten etablerer seg også i grusgroper, veiskjæringer og andre forstyrrede miljøer med kalkholdig morene.

Kjennetegn

Vingspenn 18–25 mm. Kjønnene er like; hannen har spredt med blå vingfjær på de ellers brune oversidene, fremst nær vingroten. Undersiden er lysegrå med fine svartgrå prikker og mangler helt gule flekker.

Lignende arter

Arten kan knappast forveksles med någon annan, men den likner på noe som hunnen av den større arten Engblåvinge (Cyaniris semiargus).

Utbredelse

I Sverige er den mer utbredt på Öland og Gotland; ellers finnes den bare i noen få forekomstområder per fylke, fra sørvestre Sverige til Norrbotten og i fjellområdene. Den finnes også i Danmark, Norge og Finland. Utbredelsen strekker seg fra Spania til Tyrkia og Kaukasus, videre gjennom Sibir og det nordlige Kina til Kamchatka og Korea.

Biologi

Vertsplanten er først og fremst rundbelg (Anthyllis vulneraria), på Öland også Oxytropis campestris. Eggene legges i blomstene, der larvene spiser blomster og fruktemner. Larveutviklingen tar bare 3–4 uker; larvene tilbringer resten av sommeren i diapause og overvintrer fullvoksne. Arten holder seg nær levestedet og kan ha høy bestandstetthet på små arealer.