Kjennetegn
Vingespenn 44–54 mm. Hannens overside er sitrongul eller blekere gul; hunnenes er hvite med en svak nyans av turkisgrønt. Begge vingpar har brede svarte eller svartbrune utkantsbårder. Bakvingens underside er svargul med varierende mørkgrønn pudring og hvit diskflær. Antennskaft og vingfranser er lys vinrød.
Lignende arter
Det finnes ingen artsforveksling som er nevnt i de undersøkte kildene. I fjellet kan den møte Polargulvinge og Mjeltgulvinge, men den gule fargen og mossmarksmiljøet er gode ledetråder.
Utbredelse
Myrgulvinge forekommer i hele Fennoskandien, fra Skåne til Finnmark, men unngår nærheten av vesthavet. I fjellområdene opphører forekomsten ved trærgrensen. Världsutbredningen strekker seg fra nordlig Centraleuropa gjennom Sibir.
Biologi
Eggene legges bare på blokkebær, men larven kan også muligens leve av blåbær. Hannene påtreffes oftere langs skogsveier eller andre steder med rikere nektarressurser enn ute på selve våtmarken, og patruljerer lengre strekninger i søken etter uparrede hunner. Uppvaktningen foregår under en langsom og nøye flyvning.