Kjennetegn
Vingspenn 25–28 mm. Hannens oversiden er lysegrønnblå med skarpt avgrensede, brede mørkebrune kantbånd. Hunnen er brun med noe blått pigment nærmest roten. Undersiden er lysegrå til gulgrå med små, uklare mørke prikker og kantmønstre. Gjennom bakvingens underside løper et langt, kilformet hvitt strek med spiss som rekker forbi diskflekken.
Lignende arter
Hunnen minner om Brun blåvinge (Eumedonia eumedon), men hos Kileblåvinge strekker seg den hvite kilen på bakvingens underside forbi diskflekken, mens den hos Brun blåvinge bare når fram til den.
Utbredelse
Fra Sverige i nordligaste Västmanland og Uppland, gjennom Dalarna og hele Norrlands skogsland og kystområder til Norrbotten og Lycksele lappmark, mangler i Värmland og Norge. Verdistreningen består av isolerte områder i østlige Pyreneene, Alpene, Fennoskandien, Ural og Altaj.
Biologi
I Sverige er vertsplanten først og fremst skogstorkenebb. Hunnen legger egg på visnende blader. Arten besøker blomster flittig og finnes i de mest blomsterike delene av engmarkene. Forekomstene er konsentrert til elvedaler og setervoller i skogstrakter. Arten stiller høyere krav til livsmiljøet enn bare rikelig forekomst av vertsplanten.