Artsguide · Sverige
Blåvinger, gullvinger og stjertvinger · Sverige

Sankthansblåvinge

Aricia artaxerxes

Sankthansblåvinge er en mørkbrun blåvinge med gule røde kantbånd som forekommer i nesten hele Sverige. Den er en nær slektning av Plebeius agestis, men den flyger bare med én generasjon per år.

Status i dette landetLivskraftig i SverigeLC (Livskraftig)
Sankthansblåvinge

Flygetid

Flyger hovedsakelig i juli, fra tredje uken i juni og noen ganger helt til slutten av august.

Leveområde

Blomrika, gjerne kalkrike område: friske enger, tørre klippenger, vindbeskytta alvar og sørvendte fjellsbrer.

Kjennetegn

Vingespenn 26–31 mm. Begge kjønnene er mørkebrune på oversiden, alltid med antydning til gule kantbånd på bakvingene, og framvingen har en tydelig svart diskflek. Undersiden er lys gråbrun med tydelige svarte prikker og store røde kantbånd på begge vingpar. Hannen kan i visse lysforhold vise et grønt-blått skimmer.

Lignende arter

Den svært beslektede rødflikket blåvingen (Aricia agestis) forekommer i Sverige bare i Skåne og er vanskelig å skille. Større individer kan skilles fra Brun blåvinge (Eumedonia eumedon) på bakvingens underside, der den hvite flekken er bredere og mer trekantet enn hos Brun blåvinge.

Utbredelse

Utbredt over nesten hele Sverige; saknes bare eller er mer lokal i sørlige og vestre Götaland og langs Bottenvikens kyst. Forekommer også i store deler av Norge og Finland. Verdensutbredelsen omfatter fremst bergsområder fra Nord-Afrika og Norden gjennom Europa og Sibirien til Mongolia, nordre Kina, Korea, Amurområdet og Sachalin.

Biologi

Værtplantene varierer regionalt: solvender i Sør-Sverige, blodstorkenebb i Mellom-Sverige og skogstorkenebb fra Bergslagen og nordover. Eggene legges enkeltvis på undersiden av blomsterknopper og klekkes etter en uke. Larvene overvintrer alltid i tredje stadiet og forpuppes på undersiden av et blad nær bakken. Fjærillene er sterkt lokaltrogge, og hannene samles gjerne på blomsterrike områder der uparrede hunner kan passere.