Kjennetegn
Middels stor dagsommerfugl med vingespenn 37–46 mm. Lite variasjon i fargemønster fra individ til individ. Vekslingen mellom mørkebrunt og lysebrunt på vingeoversidene danner et rutemønster. Framvingeundersidene er lysere og uten nevneverdig rutemønster. Noen store sorte prikker i et felt ute på bakvingeoversiden, samt mange sorte prikker av ulik størrelse og form i vekselvis brungule og gulhvite tverrbånd på bakvingeundersiden, er karakteristisk.
Lignende arter
Marimjellerutevinge og mørk rutevinge ligner noe. I flukt snarlik mindre perlemorvinger og sørringvinge, men sett sittende på nært hold vil både vingeoversider og vingeundersider fortone seg karakteristiske for en som er bra kyndig på dagsommerfugler.
Utbredelse
Forekom en rekke steder kystnært fra svenskegrensen (Halden kommune) til Arendal kommune, og var også kjent fra en lokalitet i Kviteseid i Telemark på 1930-tallet. Etter 2009, da det for siste gang ble gjort funn også på Tjøme, er arten i Norge kun blitt funnet på den militære øya Rauer i Fredrikstad kommune, der den enn så lenge har en bra bestand. Storparten av de drøyt 1 000 funnene gjelder nå overvåking av larvespinn på Rauer i senere år. Har også hatt en dramatisk tilbakegang over store deler av Europa utenfor Norge.
Biologi
Vertsplanten på Rauer er smalkjempe – men for øvrig brukes også i hvert fall aksveronika som larveføde. Ekstra følsom for gjengroing siden larvene er utpreget varmekrevende, og arten har liten risikospredning i og med at de rundt 200–300 eggene en hunn legger i en sesong fordeles på bare noen ganske få planteklynger. Larvene lever i sosiale spinn og overvintrer slik i et senere stadium; først som store larver om våren skiller de lag. De er utsatte for parasittangrep. De voksne søker nektar på vendelrot og et utvalg av andre nektarplanter.