Kjennetegn
Vingespenn 36–44 mm. Vingene er hvite og dråpeformede; kroppen er spinkel og relativt lang. Hannen har en grå apikalflekk på framvingespissen; hos hunnen er denne redusert til grå pudring langs ribbene. Hos sensommergenerasjonen er hannens apikalflekk mer svartpudret.
Lignende arter
Svært lik enghvitvinge, og de to artene kan normalt ikke skilles sikkert ut fra vingetegningene alene. Hos skoghvitvinge er hannens apikalflekk noe mer diffust avgrenset og relativt rund, og hos vårgenerasjonen ganske ensfarvet grå; hunnen har i høyden mørk bestøvning langs ribbene. For sikker artsbestemmelse bør man undersøke genitaliene.
Utbredelse
Temmelig vanlig til den sørlige delen av Nordland. Dessuten en isolert forekomst i Alta i Finnmark. Det ser ut til at skoghvitvingen har blitt mindre vanlig i seinere år.
Biologi
Larven lever på erteplanter og er angitt fra vikke (Vicia), erteknapp (Lathyrus), tiriltunge og sneglebelg (Medicago); en del av angivelsene i litteraturen kan i virkeligheten dreie seg om enghvitvinge. Larven er grønn med gul sidelinje og kan ikke skilles fra larven hos enghvitvinge. Puppen overvintrer vanligvis.
