Artsguide · Norge
Blåvinger, gullvinger og stjertvinger · Norge

Kileblåvinge

Aricia nicias

Kileblåvinge er sterkt truet og i Norge bare kjent fra Trysil i Innlandet. Hannen er nesten turkisblå, og den hvite kilen på bakvingens underside har gitt arten navnet. Flygetiden er fra slutten av juni til midten av august.

Status i dette landetTruet i NorgeEN (Sterkt truet)
Kileblåvinge
Foto: Gert Ellström · CC BY-SA 3.0

Flygetid

Flygetiden er fra slutten av juni til midten av august.

Leveområde

Åpent terreng med rikelig forekomst av vertsplanten skogstorkenebb, fortrinnsvis gamle slåtteenger og beitemarker, gjerne kalkrike lokaliteter, kraftlinjegater og veiskråninger.

Kjennetegn

Vingespenn 25–28 mm. Hannen har lyst, nesten turkisblå vingeoverside med mørkt, skarpt avsatt svart felt innenfor vingekanten; hunnen er mørk, ensfarget brun uten flekker. Vingeundersiden er grå med små mørke flekker i smale hvite ringer, og en hvit kile når fra bakvingekanten inn mot midten av vingen, litt forbi diskalflekken. Ved vingeroten et mørkt blåsvart fargefelt.

Lignende arter

Forveksles med brun blåvinge, som ofte forekommer tallrikt på de samme lokalitetene i Trysil. Brun blåvinge avrunder flygetiden når kileblåvingen er godt i gang midt i juli (heftet).

Utbredelse

Første funn i Norge ble gjort i Trysil i 2006 (dagsommerfuglart nr. 99 påvist i landet), og arten er fortsatt ikke påvist utenfor den kommunen – men er funnet på en god del lokaliteter der, senest en god bestand i 2024. Rødlistet som sterkt truet (EN) på grunn av begrenset utbredelsesområde kombinert med pågående nedgang i habitatkvalitet.

Biologi

Skogstorkenebb er eneste larveføde. Kileblåvinge overvintrer som egg, mens brun blåvinge overvintrer som larve. Arten klarer seg ikke på enger som drives intensivt med gjødsling og slått, og er utsatt når gamle enger gror igjen.